A vida terrena, única, seja o meu quinhão!
Vida minha, tudo o que tenho na tua mão!
Toma-me e usa-me e exaure-me nos dias
e então me larga alhures, alijada de ti, fria
e impotente e condenada a não renascer
na noite, na eterna noite sem amanhecer!

Trad.: Luciano Dutra

REPUBLICAÇÃO: poema publicado na página originalmente em 28/11/2018

BØN TIL LIVET

Eitt jordliv, eit einaste, vere min lut!
Mitt liv, du eige meg all!
Ta meg og bruk meg og brenn meg ut
og legg meg ifrå deg, kald
og duglaus og dømd frå å byrje påny
i natta, den evige natt utan gry!